“Frisk” med kreft

Etter Jul fikk jeg beskjed fra min søster at min far hadde tilbrakt juletiden med tanken om at han muligens hadde utviklet kreft i prostata – en mistanke fra legen. Dette ville han holde for seg selv inntil han fikk et endelig svar fra legen etter nyttår.

Det viste seg at han hadde fått kreft – noe som kom som et sjokk på oss alle i familien.

Min far er ~70 år. Han drikker veldig sjeldent alkohol (og da i små mengder), spiser variert og sundt, er aktiv (har hund som han går tur med 2x til dagen) – ser frisk og rask ut. I tillegg har hans nære slekt 0 tilfeller av kreft – at min far skulle utvikle kreft var aldri noe han, eller vi, såg for oss.

I en nylig samtale med min far spurte jeg han flere spørsmål rundt emne kreft, og hva han trodde årsakene til kreft var. Det jeg fikk høre var interessant. Jeg har alltid visst at han som ung voksen jobbet på en kraftstasjon på vestlandet; det han, og jeg, ikke hadde tenkt over var alle tilfellene med kreft som hans tidligere kollegaer hadde utviklet. Totalt hadde 6 menn som han jobbet med for ~40 år siden på denne kraftstasjonen dødd av kreft – har min far utviklet kreft som følge av de elektromagnetiske omgivelsene han jobbet i som ung voksen?

Jeg observerte etterpå mønsteret til min far, hvordan han lever på en vanlig dag. Som en skilt voksen er han mye alene. Dette kompenserer han for ved å alltid ha på mye lyder når han er hjemme. Ofte står radioen på kjøkkenet på samtidig som TV’n i stuen. Da vi spiste middag sammen klarte jeg så vidt å høre og snakke over all radio-lyden som var til stedet på kjøkkenet. For meg en utrolig stressende opplevelse som etter en stund ble uutholdelig.

I tillegg forårsaker hans singelliv til at han ofte spiser rester – dette er greit nok. Men det jeg la merke til, og som selvfølgelig ble et lite aha moment for meg, var at han varmer alle restene sine i mikrobølgeovnen – en dødsmaskin.

Man skulle altså aldri trodd at min fra var i faresonen for å utvikle kreft ved å analysere hans familie historikk, hans diett, hans aktivitet, og mentale helse. Under overflaten, ved å se på eksterne faktorer som bidrar negativt til hans helse, finner jeg på den annen side flere faresignaler som kan hjelpe å forstå hvorfor nøyaktig det ble han.

Vi lever i en utrolig tid, hvor usynlige faktorer som aldri snakkes om i den offentlige arena påvirker oss negativt, og bidrar til sykdommer man aldri skulle trodd ville ramme våre nære slektninger, eller oss selv.

Jeg ber for min fars helse, og at han blir frisk igjen.