Digital Demens

Begrepet Digital Demens ble først brukt i Sør Korea i 2012, når det ble forstått at 12% av skoleelever var internett-avhengige. I 2010/11 started “smart”(dum)telefon boomen i verden, og i 2012 ble det rapportert fra Tyskland at allerede så var 1/4 av de i alder 14-24 sagt å være internet-avhengige og mange flere i faresonen. I 2015 antok analytikere at 50% av unge i den vestlige blokken var internet-avhengige; nå i 2021 må vi innrømme at dette tallet ligger ~90%.

Manfred Spitzer beskriver digital demens som, “overforbruk av digital teknologi som resulterer i sammenbruddet av kognitive evner”. Spitzer forteller at hukommelsen vil begynne å forfalle fordi den er ubenyttet når vi overforbruker teknologi. I tillegg til hukommelsestap og andre mentale og kognitive problemer forårsaker overforbruk av teknologi, spesielt skjermer, økt risiko for å utvikle angst, depresjon, og selvmord. I USA fant man ut at 71% av de som brukte mer enn 5 timer foran skjermen hadde en risiko-faktor for selvmord. Digital demens og dens opprinnelse er nesten aldri snakt om og mangelen på selvkritikk i samfunnet forteller oss at det er en sykdom på linje med rusavhengighet og andre forekomster av å de-utvikle seg selv på; IQ krasjen i verden har en direkte korrelasjon til vårt overforbruk av digitale “hjelpemidler”.

Aldri før har en mental lidelse (avhengighet) spredt seg så rask som det siste tiåret. Denne spredningen vil mest sannsynlig føre til massiv oppblomstring av forskjellige helseproblemer for mennesker på denne jorden – allerede har jeg pekt på elektromagnetisk stråling (elektronisk tåke) som kreft karsinogen nummer 1(link, link). Vi kan takke smarttelefonen for mye av problemene vi står overfor i dag; begrepet smarttelefon er i grunn total feil, det riktige begrepet er heller idiofon:

Nomofobi (no mobile phone phobia) —> telefon avhengighet: En reell frykt i dag. Allerede i 2012 innrømmet 77% av britiske ungdommer at de led av nomofobi, det reelle tallet i slike undersøkelser er som regel alltid høyere da man må ta utgangspunkt i at benektelse er en del av avhengighet, så ~90% er sannsynligvis det ekte tallet. I Storbritannia innrømmet 66% av hele befolkningen å være avhengige i 2012, versus 53% i 2008. I dag, 2021, kan vi anslå med sikkerhet at disse tallene, for hele den vestlige blokken, har økt til om lag 90-95% avhengige. Man trenger kun å gå om bord en buss for å se hvor syke mennesker virkelig er. Alle hodene er bøyd ned i skjermen.

Det er kun et lite steg fra nomofobi til telefon avhengighet. I følge offisielle tall hadde vi 280 milioner mobilavhengig i 2015, opp fra 176 millioner i 2014 – et 59% hopp på kun et år. Uten å trenge å se på offisielle tall for 2020 kan vi med sikkerhet anslå at i år, 2021, har tallet økt. Regner vi en 50% økning år for år er tallet på telefon avhengige nå >2milliarder.
Det tar kun noen minutter uten en mobiltelefon for å skape frykt-symptomene sammenlignbare med røyk-avhengighet. Det er interessant å bemerke seg at til og med på det verste var det kun en liten prosent del av verdens befolkning som var avhengig av tobakk/røyk, i dag er de fleste (unge) mennesker mobil-junkier. 

Flere studier har fastslått at jo mer anti-sosial-media (=facebook feks.) et menneske sluker, jo mer søvnløs, ensom, neurotisk, trist/deprimert, stresset og angstful blir/er man. Volumet på søk Facebook avhengighet har falt siden 2011 (link): dette betyr at opp til 2010 var avhengigheten fortsatt lav nok til å tillate selv-kritikk. På den annen side må facebook avhengigheten siden 2011 ha skutt i været. Sosiale media bør i grunn bli kalt anti-sosiale media; mulig er 5-10% av facebook bruken sosial, men de aller fleste facebook junkier leter etter den neste ‘dosen high’ for å unngå sine følelser.

Flere og flere mennesker velger i dag multi-tasking som en livsstil, det å gjøre noe annet samtidig som man bruker idiofonen. Alle studier viser at dette skader hjernen. Jo mer en person multitasker jo mindre virker denne oppførselen: multi-taskerne er uten tvil på vei mot en total mental kollaps. Det er en god grunn for at Zen har trent en singulær væremåte når det gjelder konsentrasjon i sinnet (som er totalt motsatt multi-tasking).

De 6 generasjonene + digital demens/ elektronisk tåke:

  1. Etterkrigs generasjonen 1943-64: baby boomers (I dag 57-78 år)
    *forventet levealder: øker mye, opp mot lengste forventede levealder i historien (menn 75-80 år, kvinner ~85 år)
    *skade påført av elektronisk tåke: nesten ingen
  2. Generasjon X (1965-1986) : (I dag 35-54 år)
    *forventet levealder: menn 70 år, kvinner 80 år
    *skade påført av elektronisk tåke: liten
  3. Generasjon Y (1987-1999): begynnelsen på nedgangen (i dag 22-34 år)
    *skade påført av elektronisk tåke: mye
    *forventet levealder: menn 50-60 år, kvinner 65-75 år
  4. Generasjon Z (2000-2011): Digitalt innfødte (i dag 10-21 år)
    *skade påført av elektronisk tåke: massiv
    *Ritalin(spesielt i USA), roboter/zombier/plikt-utøvere
    *forventet levealder: menn 40-50 år, kvinner 55-65 år (muligens for optimistisk: i USA er ~90% av alle barn i generasjon Z allerede kronisk syke. Samme rate syke som de i alder 70-80 år).
  5. Generasjon E (2011-2024): elektronisk tåke/epidemi (i dag fortsatt barn eller ikke født enda)
    *skade påført av elektronisk tåke: ekstrem, størst mulig
    *forventet levealder: menn 30-50 år, kvinner 50-60 år
    *idiofoner, fukushima, 5g osv
  6. Generasjon D (2025-????): katastrofe/ devolusjon/ demens/ degenerasjon/ sykdom
    *skade påført av elektronisk tåke: allerede mottatt genetisk av sine foreldre, derfor så høy som mulig
    *forventet levealder: usikkert, på bunn, sakte økning (avhengige av kollektive valg)