Det finnes utrolig mye informasjon i dag på internett og i ulike bøker som angår vår mentale helse. Dagens generasjoner sliter mer enn noen andre generasjoner tidligere, selv om vi tilsynelatende har et uendelig bibliotek med ulike metoder for å bli friske. Selv om bevisstgjøring rundt mental helse og traumer kan være en positiv ting, blir det ofte til at det føles overhvelmende – spesielt for folk som sliter. All informasjonen som kommer fra selvhjelpslitteraturen, fokuset på traumeresponer, nervøssystemet, “inner child work”, somatiske øvelser, “shadow work”, ulike pusteteknikker, meditasjon og “healing” generelt kan ofte ha motsatt hensikt – hvor personer som sliter ikke vet hvor de skal begynne og tar inn alt for mye informasjon på en gang. Dette fører ofte til enda større forvirring, kaos og lidelse. Mange som sliter har allerede forsøkt flere teknikker og tatt inn mer informasjon enn nødvendig på kort tid – og blir ofte opphengt i ulike kurs eller metoder som fremmes på sosiale medier. Selv om den ovennevnte litteraturen og ulike teknikker kan ha gode resultater og ofte hjelpe midlertidig, ser jeg at mange fortsatt føler seg fastlåst i sin egen negative verden.
Det blir for mye
Grunnet at vi lever i dagens høyteknologiske moderne verden, har de aller fleste en smarttelefon med ulike apper, slik som Instagram og TikTok. En person som sliter mentalt, emosjonelt eller spirituelt (eller alle tre) vil fort oppleve at algoritmen på disse appene tilpasser seg dette – og vil respondere med hundrevis at teknikker, “quotes”, selvhjelps-influensere og coaches – egentlig alt mellom himmel og jord som skal kunne hjelpe en som sliter. Problemet her er todelt. Det ene er at man får alt for mye informasjon på en gang, og ikke vet i hvilken ende man skal begynne. Skal man heale sitt indre barn, skal man meditere, skal man gjøre pusteøvelser, skal man gå barføtt på gresset, skal man isbade – hvor begynner man? Det ender ofte opp med at man prøver for mye på en gang, og slutter etter kort tid. Dette forsterker følelsen av at man igjen mislykkes, og ikke er god nok – som jo er et av de viktigste bakenforliggende grunnene til mental uhelse. Det andre problemet er den konstante og kortvarige dopaminen man får av å scrolle gjennom disse teknikkene. Man får aldri nok, og mange går i fellen av å tenke at de først må tilegne seg så mye informasjon som mulig før de kan begynne å “heale”. I tillegg ønsker man å bli kvitt problemene man har fortest mulig, gjerne via en tre-dagers kur. Dette vil i de fleste tilfeller fungere dårlig, og vil igjen forsterke følelsen at man ikke er god nok. Dessuten vet vi alle at etter et par timer på telefonen eller pcen uten mål og mening, føler man seg som regel verre. Dette vil igjen fremme negative følelser og tanker. Dette er dog veldig normalt, og ikke noe man skal føle seg skamfull over – de fleste faller i denne fellen. Hva skal man gjøre da?
Er jeg ødelagt?
Mennesker som føler seg deprimerte, sliter med angst og håpløshet, frykt og generelt hele spekteret av negative og vonde følelser/tanker ønsker selvsagt å bli kvitt dette, men tenker at det er noe galt med en – spesielt hvis man har slitt over en lenger periode (f. eks flere år). Den gode nyheten er at det ikke er noe iboende galt med deg. Kroppen og hjernen reagerer normalt i forhold til faren den opplever, og sender deg ulike signaler – for eksempel angst. Ved å trene oss selv til å være nysgjerrige på signalene vi får – uansett hvor vonde, forferdelige og overhvelmende de kan føles – kan vi begynne å helbrede oss selv. Alle mennesker har en iboende og medfødt evne til velvære. Man kan tenke seg at den iboende evnen til velvære er solen, og skyene er alt vi kan karakterisere som mental uhelse. Når det regner og er grått og overskyet tenker vi ikke på at solen alltid skinner, selv om vi ikke ser den. Det betyr at vi aldri kan være iboende ødelagt, uansett hvor mye og hvor lenge det føles slik. Vårt eneste problem er egentlig det – at vi tror vi har et problem som ikke kan helbredes. Vår menneskehjerne er fantastisk, men kan ofte lure oss til å ha et forvrengt bilde av virkeligheten, som jo mental uhelse kan kjennetegnes ved. “Dersom det føles sant, må det være sant.” Heldigvis er ikke det tilfellet, og vi har en enorm innebygd kapasitet til å helbrede oss selv naturlig.
Derfor, om du føler deg overhvelmet og på bar bakke, uten noe ankerfeste, fullt forvirret og i dyp lidelse – pust. Du er ikke defekt eller ødelagt.
- Ikke kjemp mot følelser og tanker som om du er i krig med deg selv. Dette vil bare forsterke det du forsøker å kjempe imot. Det betyr ikke at du må like det som foregår. Aksepter hvor du er og hva som kommer opp. Ved å for eksempel si høyt, “Se, der var den følelsen igjen ja. Dette betyr ikke noe for hvem jeg er”. La deg selv være i fred.
- Kjenn på hva som er rett for deg, ikke forsøk 10 teknikker og metoder samtidig. Forsøk en eller to om gangen, kjenn deg frem. Alle er forskjellige, noen responderer til dans, andre til yoga, noen til meditasjon. Dersom du føler deg frakoblet fra kropp og sinn kan dette være stressende, da du ikke “vet” hva som føles riktig. Dersom du føler på dette, aksepter det og ikke press deg selv til å finne utav det eller føle på noe annet enn du føler. Her kan man prøve på små bevegelser, rolig strekking i sengen eller på en matte, en kort tur rundt nabolaget. Alt vil komme til sin tid – det nytter ikke å stresse systemet ytterligere for å få fortgang på healingen. Dette vil som regel virke mot sin hensikt.
- Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet. Ting tar tid, spesielt hvis man har levd i ubalanse i flere år. Da er det viktig å være snill mot seg selv, selv om man føler man hater seg selv – og spesielt da! 0,1 prosent snillhet og empati mot seg selv hver dag vil i lengden bli til 1 prosent og så videre. Minn deg selv på at det ikke er noe galt med deg, du er ikke ødelagt. Mange som har slitt i flere år kjenner på store mengder skam og hat mot seg selv, som er veldig vanlig.
- Det enkle er ofte det beste. Skriv ned noen få setninger om hvordan livet ditt ville sett ut dersom du respekterte og elsket deg selv. Det kan være alt fra trening og frisk luft, til kvalitetstid med folk du er glad i, til grensesetting, til dyrking av hobbyer. Begynn smått – hva kan du gjøre i dag for å komme 0,1 prosent nærmere dette? Igjen, det kan være å ta seg en gåtur rundt nabolaget eller å sende en melding til en venn – eller å si ifra når du ikke synes noe er greit. Det er disse små tingene som etterhvert vil vokse seg større og utgjøre all forskjell, da man faktisk viser og lærer seg selv at man respekterer og elsker seg selv.
- Kutt ned mobilbruk/skjermtid/scrolling på sosiale medier. Dette er kun destruktivt, og vil forsterke følelsen av nummenhet og hjelpesløshet.
- Ikke overanalyser, ikke intellektualiser alt. Dette kan være den vanskeligste delen for noen, men er svært viktig. La deg selv være i fred. Når du kjenner en trang til å analysere, tenke hardt, gruble – kjenn heller på hvordan det føles i kroppen. Hvor kjenner du trykk? Hvor kjenner du varme/kulde? Hvor kjenner du ubehag eller behag? Hvor kjenner du prikking?
Pust, gi deg selv tid. Du lever, du er her nå.
– Masse kjærlighet fra AM
