Økte kostnader

I middelalderen betød det lite hvor mye penger man hadde; rikdom ble målt i hvor mange mennesker man hadde under seg som kunne betale skatter i form av råvarer – som feks. bivoks, ull etc. Arbeid for lønn var et relativt fjernt fenomen, man spiste det man sådde eller klarte å bytte til seg. Nå, i nyere tid, er penger blitt sentralt i menneskers liv. Lønn for arbeid er blitt den universelle modus operandi.

Da er det vel viktig at pengene man blir kreditert for arbeid beholder sin verdi?

https://e24.no rapporterer 06.05.2024 om, “kostnadsgallop og slunkne lommebøker”.

Det er flere dimensjoner til fenomenet beskrevet ovenfor, men i bunn og grunn stammer problemet “økte priser”, og “slunkne lommebøker” fra det faktum at verden ikke klarer å levere nok tilgjengelig energi til “sluttbrukeren”(=deg).

I over 100år har sivilisasjonen vår basert seg i hovedsak på den ikke-fornybare energikilden olje/petroleum. Majoriteten av økonomisk aktivitet har blitt aktivert av nettopp denne energikilden. 

Penger genererer i grunn ingen aktivitet; om man har 1000kr vil man likevel måtte kjøpe bensin(=energi) for å flytte lastebilen fra a → b og levere varene til butikken. Penger har ingen iboende verdi. Det er ENERGI som generer økonomisk aktivitet: penger representerer muligheten/potensialet til å tilegne seg energien man trenger for å generere aktivitet.

Å si at penger ikke har noen iboende verdi er et sant utsagn i dag. Men hvorfor er dette sant? 

I dag benytter man i grunn ikke penger som betalingsmiddel, man benytter noe som heter FIAT valuta. FIAT valuta definert betyr: valuta utstedt av myndigheter og som ikke støttes av en fysisk vare som feks. gull og/eller sølv.

FIAT valuta ble introdusert i 1971. Før 1971 var valuta støttet av en gullbeholdning  – for  å generere mer valuta(inflasjon) måtte bankene også skyte inn ekvivalent verdi gull i hvelvet – som “sikkerhet/kollateral”. Dette betød i grunn at bankene ikke fritt kunne trykke mer penger; nye utstedte penger måtte først sikres med gull. 

Gull var ankeret som holdt inflasjon nede – det ankeret er i dag ikke til stede.  

Hvorfor er energi så viktig, og hvorfor blir energi stadig oversett som DEN avgjørende faktoren som holder økonomien gående?

Energi har alltid vært den primære kilden som driver aktivitet. Et menneske trenger energi for å leve og vokse, en plante trenger energi for å leve og vokse, en økonomi trenger energi for å leve og vokse. Alt trenger energi for å holdes i live og vokse.

Økonomien er som en levende organisme: tilføyes økonomien mer energi vokser økonomien større. Det motsatte er også sant: tilføyes økonomien mindre energi vil den krympe. Mer energi = mer økonomisk aktivitet = høyere brutto nasjonalprodukt. Mindre  energi = mindre økonomisk aktivitet = lavere brutto nasjonal produkt.

OLJE

Et oljefelt/reservoar har en ‘livstid’. I begynnelsen finnes det masse olje i reservoaret men etterhvert i utvinnings-prosessen når man et “topp-punkt”, og etter dette vil oljen som utvinnes minke betraktelig. Fordi vår primære energikilde er olje, en ikke fornybar energikilde, vil vi etterhvert gå tom for denne energien. Eller, rettere sagt, tom for energien som kreves for å utvinne den gjenværende oljen som ligger under bakken.

Som vi ser i grafen under; Norge sin oljeproduksjon har fulgt bjelle-kurven. Norge har dermed allerede nådd sitt topp-punkt i oljeutvinning og klarer ikke å levere samme mengde olje/energi til økonomien som landet klarte i 2001.

Denne realiteten inntraff USA allerede tidlig på 1970’tallet:

Så, kjære leser, hvorfor gikk USA av gullstandarden i 1971? Bank-sirklene i USA innsåg allerede da at slutten på hegemoniet som den dominante nasjonen i verden var i sikte. USA kunne ikke vokse seg større på ryggen til økende energi/olje-utvinning alene. USA måtte introdusere pur FIAT og maskere den real-økonomiske deflasjonen med INFLASJON.

Og krig. USA sikret seg gjennom sitt overlegne militære midtøsten sine olje-ressurser, og kunne trykke valuta/dollar ad infinitum og etterspør varer og tjenester utenlands, noe som også eksporterte inflasjonen over hele verden – USA sitt militære tvang alle land til å akseptere FIAT/dollar i bytte mot deres ressurser, varer og tjenester, og det helt gratis gjennom sin sentralbanks pengemaskin!

Tar man en titt på grafen ovenfor(*USA oljeproduksjon*) vil man se at oljeutvinningen i USA på ny skøyt fart i 2010. Denne nye oljen som kom på markedet er av typen skifer; trillioner av dollar har blitt trykket av sentralbanken for å realisere denne oljen. Problemet er at skiferolje brønner har en halveringstid på 6måneder, slik at nye brønner må graves kontinuerlig for å holde produksjonen oppe. Noe som igjen er ekstremt kostbart – noe som igjen krever ekstremt mye inflasjon(pengetrykking)… Dette kunne aldri skjedd på en gullstandard hvor disse nye pengene måtte blitt sikret av gull, som seg selv må graves ut, raffineres og distribueres(=energiintensiv prosess).

Det er, derfor, mangelen på energi som har ført til den ekstreme inflasjonen vi nå ser. Mengden olje igjen i de eksisterende oljefeltene avtar dag for dag, og nye trykkede penger må genereres for å maskere dette faktum, for å fortsatt hente opp oljen og produsere økonomisk aktivitet.

Et annet fenomen må også avklares; den gjenværende oljen som er under bakken er hva vi i dag kaller for “vanskelig olje”. I begynnelsen av oljealderen kunne man i grunn bare stikke et rør i bakken og oljen kom flygende opp. I dag, etter 100år med produksjon, må man på dypt hav, gjøre vann-injeksjoner i aldrende brønner, og bruke store budsjetter på å finne nye reservoar for å få tak i olje. Den lett-tilgjengelige oljen hører fortiden til og oljen i dag er mye dyrere å produsere.

Så, vi går ikke bare tom, vi betaler en stadig høyere pris for å få tak i vår primære energikilde.

Og her kommer vi til “the punchline”; olje, vår primære energikilde, blir stadig mindre tilgjengelig for sluttbrukeren. Den når rett og slett ikke sluttbrukeren slik den gjorde før. Sluttbrukeren er “priset” ut og genererer ikke like mye aktivitet som før.

På grunn av kombinasjonen, inflasjon + mindre energi får man høyere priser (kostnadsstruktur) og slunkne lommebøker.

Mindre energi = mindre varer og tjenester(mindre økonomisk aktivitet). Mer inflasjon(penger i omløp) + mindre varer og tjenester = høyere priser.

Intellektuelle i Norge, også over hele verden, evner rett og slett ikke å forstå systemet. Dette gjelder også økonomer. Sentralbank-sirklene er bevisste på fenomenet beskrevet ovenfor men kan ikke innrømme det overfor befolkningen. I stedet har de gått for “demand destruction”(ødelegge etterspørsel) taktikker:

• Å ødelegge etterspørsel i markedet reduserer etterspørselen etter olje/energi, noe som “sparer” den gjenværende oljen.
• Å øke rentene ødelegger befolkningens evne til å etterspør. Mindre penger = mindre etterspørsel.
• Redusere levestandard = redusere etterspørsel.
• Høyere skatter for å karre til seg befolkningens sparepenger og potensial til å etterspør.

Vi har de siste årene også sett rekordhøye tall angående konkurser. Bedrifter som tidligere kunne livnære seg på gjeld klarer ikke å betjene rentene. Kostnadene på råvarer har også økt så drastisk på grunn av prisstigningen på energi at innganger for bedriftene blir for dyre og prisstigningen kan ikke lastes på sluttbrukeren/konsumenten som i dag har en tom lommebok.

Vi er i en perfekt storm.

Med kjærlighet,
Wettergreen(Luminis)