Det gjelder ikke bare barn, mennesker generelt har blitt transformert det siste århundre.
Mennesket har utviklet seg til å bli en pur konsument.
Før i tiden ble barn brukt til arbeid. Jo flere barn man hadde, jo flere potensielle ressurser kunne man også avle fram – for å pløye jord, stelle dyr, utvinne ressurser etc (produsere verdier).
Barn var en nødvendighet.
Den generelt strevsomme hverdagen vi opplevde før i tiden gav oss i tillegg til sykdommer og sult et håp om en bedre framtid. Kvinners livmor var et verktøy for å dyrke fram denne framtiden. Familier hadde gjerne 5+ barn og kom 3/4 av disse barna seg til voksen alder var det å regne som en suksess.
Kostnaden ved å ha barn var på tidligere tidspunkt relativt lav fordi barn bidro i familiens økonomi ved å produsere utganger som kunne konsumeres innad i familien eller selges videre/byttes i mot andre varer og tjenester som familien selv ikke kunne produsere.
I dag er barn, på den annen side, blitt til en pur konsument og dermed en ekstrem utgift for foreldrene deres. I tillegg til å trenge vann, mat, klær og husly, krever/etterspør barn i dag telefoner, datamaskiner, godteri, brus, is, ferier, aktiviteter, leker etc(listen er endeløs).
Kostnaden ved å ha barn i vårt “moderne samfunn” er for høyt i dag for arbeiderklasse familier. Det gagner ikke den arbeidende befolkningen å oppdra barn fordi stadig mer tid, penger og ressurser omdirigeres til å møte kravene til det ‘konsumerende barnet’ + foreldrenes konsum-vaner.
Innad Systemet er det den arbeidende klassen mennesker som konsumerer det som bedriftene de jobber i produserer. Arbeideren er også en av bedriften sine største utgifter; dermed betaler(krediterer) bedriftene arbeiderne relativt lite i forhold til verdiene de produserer – slik at kapitalistene kan ta ut mest mulig fortjeneste – noe som gjør at arbeideren må låne ytterligere penger fra banken for å kunne konsumere det som produseres i økonomien.
Den generelle kostnadsstrukturen innad familier har skutt i været: Tunge renter på lånte penger, høy inflasjon og høye priser på varer og tjenester spiser opp stadig mer av foreldres overskudd – dermed finnes det ikke noe arbeidende kapital igjen til å møte flere barns etterspørsel.
Nervesystemet/underbevisstheten til den unge voksne befolkningen registrerer denne usikkerheten og frykter dermed for framtiden. Angst materialiserer seg, noe som paralyserer vedkommende til å utsette å få barn.
-Wettergreen(Luminis)
