For å fremme vår egen utvikling og pleie vår mentale helse må vi se på forskjellen mellom reaksjon og respons. Vi mennesker reagerer ofte automatisk på ting uten å tenke særlig over det. Kroppen vår reagerer automatisk med ulike følelser, sensasjoner og tanker på både intern og ekstern stimuli. Automatiske reaksjoner er noe som kommer fra lærde erfaringer gjennom livet, og som vi ser på som en del av oss. Disse reaksjonene kan dog ofte være destruktive for vår mentale og fysiske velvære. En respons derimot vil være mer gjennomfundert og villet i tråd med hvem vi ønsker å være.
Å være bevisst på forskjellen mellom disse er viktig, ikke intellektuelt, men som en følt kunnskap i kroppen. La oss ta et eksempel. En person som sliter med angst vil ofte føle seg overveldet av fysiske og psykiske symptomer som kommer med dette, og det vil påvirke ens tanker, følelser, fornemmelser og så videre. La oss si vedkommende ser eller hører noe som får personen til å kjenne et stort ubehag i kroppen (ofte mellom bryst og mage), pulsen går opp og tankene kommer raskt, så og si automatisk: Jeg liker ikke dette, dette føles farlig og utrygt, få meg vekk. Dette er den første reaksjonen, og er ofte noe vi (i begynnelsen) ikke kan gjøre noe med – det kommer rett og slett av seg selv. Dersom man tillegger mening til denne reaksjonen og tror på den, vil man skape en snøballeffekt som signaliserer FARE FARE FARE i hjernen. Når dette skjer, vil det produseres enda mer ubehagelige og vonde tanker og følelser – nettopp fordi man signaliserer til hjernen sin at dette er farlig – få meg vekk. For mennesker med angst kan det føles som om man mister kontroll over situasjonen og seg selv, og at dette bare “skjer”, uten at man har noe som helst kontroll. Dette er heldigvis ikke sant, men det trengs tolmodighet og tid til å trene opp respons i stedet for reaksjon.
Som nevnt vil den første reaksjonen ofte være automatisk og skje raskt. Men dersom man klarer å bare være bevisst på denne prosessen, er man allerede et godt stykke på vei. Din respons til din første reaksjon vil være det som avgjør videre om hjernen og kroppen vil føle frykt eller fred. Din respons er altså avgjørende for hvilken vei dette vil gå. La oss bygge på ovennevnte eksempel. Man har en kroppslig og psykisk reaksjon til noe man ser eller hører. Tankene begynner, følelsene kommer, alt føles fælt. Når man blir bevisst på dette kan man stoppe opp. Puste dypt, bruke bevisstheten til å observere hva som skjer, og velge en respons som tilsier at du er trygg. Å være bevisst, å kjenne på de ubehagelige følelsene, å se at dette kun er automatiske reaksjoner. Når man føler noe ekkelt og ubehagelig kan man tenke “oh no” eller “oh well”. Ingen tanker, følelser eller kroppslige fornemmelser har makten til å skade deg dersom du ser dem for hva de er – forbigående og ubetydelige. Du kan enten tenke eller si høyt, “jeg er trygg”, “dette er ikke farlig” – eller hva enn som får deg til å føle deg trygg.
Oppfatningen av fare er det som driver båten, ikke selve følelsene eller tankene – men reaksjonen på dem.
Man kan stille seg selv noen spørsmål for å bli mer bevisst på ens indre verden. Hvordan reagerer du på stress, smerte, ubehagelige tanker og følelser? Er din reaksjon/respons “oh no”, eller “oh well”? Når man responderer på disse som om man er trygg, vil også følelsene komme etter.
Dette er selvsagt en treningssak, og ikke noe som kommer av seg selv. Man må også huske på at det er små steg som utgjør fremgang. Hvis man reagerer 100 ganger en dag, og 99 ganger dagen etter – er dette fremgang! Det vil kanskje gå sakte i begynnelsen, og det kan ta lang tid, men dersom man er bevisst på disse tingene vil man bli bedre og bedre – det er rett og slett uunngåelig. Du lærer hjernen din at du faktisk er trygg.
Masse kjærlighet fra AM
