Kjære deg som sliter med alt fra negative følelser og tanker til såkalte mentale lidelser. Først en sannhet – det er ingenting galt med deg.

I dagligtalen snakkes det om mentale lidelser slik som angst, depresjon, BPD, CPTSD og andre personlighetsforstyrrelser som noe uønsket og noe vi må kjempe i mot. Selvsagt ønsker ingen å kjenne på hvordan det er å miste kontroll over seg selv og føle seg hjelpesløs i møtet med disse tingene som man føler angriper en. Det kan ofte oppleves veldig brutalt, og man føler seg veldig alene. Men den rådende oppfatningen i dagens samfunn om at dette må bekjempes som et slags ugress er direkte skadelig for den det gjelder. Finnes det en annen innfallsvinkel som er mer medfølende og kjærlig, og som faktisk fungerer? Absolutt.

Alle negative tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og symptomer har en ting til felles. De ønsker å fortelle deg noe. Vårt utgangspunkt er at alle har en kjerne, et Selv, som har en naturlig balanse og velvære. Når ulike traumer og negative livserfaringer hender, vil den naturlige balansen føles forstyrret og utilgjengelig som en følt tilstand i kroppen og sinnet. Vårt første instinkt er å forsøke å kjempe mot dette, å ønske det vekk, å fortrenge det, å hate det. Vi har alle sett overskrifter som “Bli kvitt angsten” eller “Kampen mot depresjonen”. Du har kanskje bemerket deg at dette er en nytteløs tilnærming som kun forsterker symptomene i det lange løp. Hvis du kjemper mot angsten, vil angsten kjempe mot deg. På lik linje vil også kampen opphøre dersom du slutter å kjempe mot hva enn som plager deg. Dette betyr absolutt ikke å innta en passiv tilnærming eller å identifisere seg med det som er vondt. Aksept av ens nåværende tilstand er en aktiv holdning som kommer fra ens egen bevissthet, å være bevisst på det som skjer her og nå. I stedet for å hate og kjempe mot ens tilstand, kan man være nysgjerrig på den? Kan du se på det som et såret barn som ønsker å fortelle deg noe?

Alle negative og destruktive tilstander er forsvars- og overlevelsesmekanismer. De ønsker å beskytte deg, å få opp øynene dine om at du har levd/lever på en måte som ikke er i harmoni med ditt dypeste Selv, og ditt ekte, autentiske Jeg. Dette er ikke å si at det har vært villet og bevisst, eller at det er din feil. Når det kommer til traumer er dette ofte påført en som har vært i en hjelpesløs tilstand til å forsvare seg og regulere det som har skjedd. Man kunne som regel ikke gjøre noe annet på det tidspunktet enn å nettopp utvikle en forsvars- og overlevelsesmekanisme som i dag fører til ulike symptomer. Det er viktig å hedre dette faktumet, at kroppen, sinnet og sjelen aldri har forsøkt å jobbe mot deg, men å beskytte deg. Det som dog kan sette en fri er nettopp å ta kjærlig ansvar for seg selv slik at man kan returnere til naturlig balanse og harmoni.

Nysgjerrighet, aksept og kjærlighet for seg selv er holdninger og følelser som gradvis bygges opp, og man vil ofte møte motstand på veien. Det er dog essensielt for å komme tilbake til seg Selv. Begynn smått og se hvor veien tar deg. Hvilke symptomer kan du se på uten å dømme dem? Kan du være 1% mer nysgjerrig på dem i dag enn du var i går? Kan du se på dem som visdom, som signaler som forteller deg hvor du skal kjenne etter? Husk at systemet ditt ønsker deg alt godt, selv om det ofte kan føles motsatt.